Energiloven
Må ikke forveksles med energiprinsippet.
Energiloven (fullt navn lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.) er en norsk lov som har til formål å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder ta hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.[1]
Loven ble vedtatt av Stortinget 29. juni 1990 og trådte i kraft 1. januar 1991, med unntak av visse bestemmelser som fikk umiddelbar virkning.[2] Den innførte et marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en mer markedsstyrt energiutbygging, mindre avhengig av politiske vedtak.[3]
Daværende olje- og energiminister, Eivind Reiten fra Senterpartiet, blir av mange sett som den drivende kraft bak gjennomføringen av loven.[4]
Se også
Referanser
- ^ Lovens formålsparagraf
- ^ § 11-1
- ^ snl.no
- ^ Nadina Bouhlou og Ingrid Røise Kielland (23. september 2022). «Energiveteranene: Få kan mer om norsk vannkraft, energiloven – og hvor det gikk galt». Dagens Næringsliv. Besøkt 23. september 2022. «Forut for regjeringsskiftet hadde det nemlig i lang tid vært jobbet med et forslag til ny energilov. Om ikke politikerne i Arbeiderpartiet ville ta markedstankegangen helt ut, så ønsket også de å effektivisere det gamle systemet. Dette forslaget kom aldri så langt som til Stortinget. Men med den nye energimesteren Eivind Reiten ved kongens bord, ble det fart på sakene – og på markedstenkningen.»
Eksterne lenker
- Lovdata
Autoritetsdata
