Himmelseng

Himmel- eller stolpeseng fra omkring 1500 i slottet Château de Blois i Loir-et-Cher i Frankrike. Senga har forgylte utskjæringer og gulvfliser med monogrammet til kong Henrik IV av Frankrike.
Miniatyrmaleri som viser fødselen til Ludvig VIII av Frankrike (1187–1226) i seng med baldakin.
Himmelseng som har tilhørt admiral Horatio Nelson (1758–1805).
Moderne himmelseng fra 1968.

En himmelseng er en type seng med tak eller panel, kalt «himmel», gjerne holdt oppe med fire vertikale stolper – én plassert i hvert hjørne. Disse sengene har historisk blitt brukt for å vise velstand.[1]

Himmelsenger har eksistert siden middelalderen, men ble utbredt blant byborgerne på 1600-tallet, i barokken. Den hollandske renessansesengen – et design som påvirket norske sangere utforming i nyere tid – hadde hjørnestolper med kronlister festet øverst.[2] Vangene var videre delt opp i felter, noe som var vanlig i europeisk sengedesign. Ofte kunne draperte forheng festes, og utseende og dekor var viktig. Stilarter som rokokkoen, barokken og klassisismen påvirket alle dekorasjonene og utformingene på sengene.

Himmelsenger i Norge

Skap-seng i stuebygningen fra Øver Engum på Eiktunet som er del av Mjøsmuseet på Gjøvik.
Foto: Øyvind Holmstad, 2015

Himmelsengen ble utbredt i norske bygdestrøk. Til og med i de mest avlukkede bygdene som Setesdal ble himmelsenger populært så tidlig som på 1700-tallet. Disse var ofte formet i en renessansestil. Slike senger ble brukt i Norge så sent som på 1800-tallet.[2]

  • Senger i «Høgstuen fra Skraastad» på Hedmarksmuseet i Hamar. Foto: Postkort fra 1920-tallet
    Senger i «Høgstuen fra Skraastad» på Hedmarksmuseet i Hamar.
    Foto: Postkort fra 1920-tallet
  • Gammel seng utstilt på Maihaugen i Lillehammer. Foto: Øyvind Holmstad, 2012
    Gammel seng utstilt på Maihaugen i Lillehammer.
    Foto: Øyvind Holmstad, 2012
  • Himmelseng i «Skøiensalen» ved Hedmarksmuseet. Foto: Postkort fra 1920-tallet
    Himmelseng i «Skøiensalen» ved Hedmarksmuseet.
    Foto: Postkort fra 1920-tallet
  • Himmelseng i mahogny utstilt under Grunnlovsjubileet i Norge 2014. Gave fra Oscar II til Norsk Folkemuseum 1908. Sengen har vært brukt av Karl III Johan i Paléet. Høyde 267 cm, bredde 144 cm, lengde 209 cm. Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum
    Himmelseng i mahogny utstilt under Grunnlovsjubileet i Norge 2014. Gave fra Oscar II til Norsk Folkemuseum 1908. Sengen har vært brukt av Karl III Johan i Paléet. Høyde 267 cm, bredde 144 cm, lengde 209 cm.
    Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum
  • Himmelseng fra Midtre Gauldal i gråmalt furu, halv kuppelformet himling trukket med grønn silkedamask, gardiner av samme stoff, pute og dyne trukket med grønn taft. Utstilt på Norsk Folkemuseum.
    Himmelseng fra Midtre Gauldal i gråmalt furu, halv kuppelformet himling trukket med grønn silkedamask, gardiner av samme stoff, pute og dyne trukket med grønn taft. Utstilt på Norsk Folkemuseum.
  • Himmelseng i Amtmannsgården på Steinberg, en gård på Vestre Toten som ble bygd opp fra 1802. Foto: Øyvind Holmstad, 2014
    Himmelseng i Amtmannsgården på Steinberg, en gård på Vestre Toten som ble bygd opp fra 1802.
    Foto: Øyvind Holmstad, 2014
  • Annen himmelseng på Steinberg på Vestre Toten. Med nattpotte. Foto: Øyvind Holmstad, 2014
    Annen himmelseng på Steinberg på Vestre Toten. Med nattpotte.
    Foto: Øyvind Holmstad, 2014
  • Himmelseng laget i bjørk og furu på midten av 1800-tallet fra Eidsvoll i Akershus. Lengde 182 cm. Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum
    Himmelseng laget i bjørk og furu på midten av 1800-tallet fra Eidsvoll i Akershus. Lengde 182 cm.
    Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum

Referanser

  1. ^ Fourposterbed.co.uk Arkivert 7. juli 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2. august 2015
  2. ^ a b Gjerdi, Trond. (2009, 14. februar). Himmelseng. I Store norske leksikon. Hentet 2. august 2015 fra https://snl.no/himmelseng.

Eksterne lenker

  • (en) Four poster beds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica