Ideell organisasjon

En ideell organisasjon (på engelsk kalt nonprofit organization) er en juridisk person som arbeider utelukkende for et sosialt formål eller fremme av medlemmenes felles syn eller interesser og som og som ikke har til formål å tjene penger. Organisasjonsformen er i prinsippet uten betydning; ideelle organisasjoner kan for eksempel være organisert som stiftelser, foreninger eller aksjeselskaper.

Ikke-økonomisk formål

Ideelle organisasjoner reinvesterer normalt eventuelt overskudd tilbake til organisasjonens formål. De ideelle organisasjonene skiller seg således fra kommersielle virksomheter ved at de ikke har fortjeneste som formål, men har et annet grunnlag for sin virksomhet. Mellom ordinær kommersiell virksomhet og ideelle organisasjoner har man såkalt sosialt entreprenørskap, som kombinerer ervervsformål med ideelle interesser.

Nærings- og fiskeridepartementet har beskrevet ideelle organisasjoners egenart slik: «Når det gjelder organisasjonens formål skiller ideelle virksomheter seg fra kommersielle virksomheter ved at de ikke har profitt som formål, men har et annet grunnlag for sin virksomhet. Ideelle virksomheter har altså en virksomhetsidé som strekker seg ut over selve tjenesteproduksjonen og er preget av idealisme ved at den driftes uten økonomisk motiv, for å avhjelpe sosiale behov i samfunnet eller for å hjelpe bestemte utsatte grupper. Organisasjonen bidrar eksempelvis til å forfølge et sosialt formål og arbeider for samfunnets beste.»^[1]

Ulike typer ideelle formål

Ideelle organisasjoner kan inndeles etter hva slags ikke-økonomisk formål de arbeider for. En allmennyttig organisasjon har som formål å fremme et bestemt allmennyttig formål, som fastsatt i organisasjonens vedtekter. En interesseorganisasjon arbeider i første rekke for interessene til en bestemt gruppe i samfunnet, der disse står i motsetning til andre gruppers interesser. Et livssynssamfunn er en organisert gruppe av personer som har ett bestemt religiøst eller ikke-religiøst livssyn. Et politisk parti er en sammenslutning av personer som ut fra et felles grunnsyn søker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene.

Finansiering av ideelle organisasjoner

Finansieringen av ideelle organisasjoner varierer. Ideelle foreninger vil som regel ha en årlig medlemskontigent, som ofte kan være supplert av et tilskudd fra det offentlige basert på antall medlemmer og/eller aktiviteten til organisasjonen. Videre kan donasjoner/gaver fra privatpersoner eller næringsliv viktige inntekter for ideelle organisasjoner, i tillegg til offentlige tilskudd og inntekter fra kommersiell virksomhet.

Ideelle organisasjoner kan også finansieres ved salg av varer og tjenester, så lenge overskuddet ikke tas ut som utbytte. Det er ikke uvanlig at slike organisasjoner selger kurs og/eller rådgivning knyttet til foreningens formål, slik at aktiviteten bidrar til formålet samtidig som det bidrar til organisasjonens drift. Men slik salgsvirksomhet kan også være uten tilknytning til formålet, som der et norsk idrettslag får inntekt av å selge dopapir til husstander eller av å plukke søppel på oppdrag fra kommunen.

I tillegg til økonomisk bidrag fra medlemmer og fellesskapet og egen økonomisk virksomhet vil frivillig innsats ofte være en viktig innsatsfaktor i driften av en ideell organisasjon. Ved bruk av frivillig innsats fra medlemmer eller andre får organisasjonen gjennomført aktivitet som de ellers ville ha måttet betale for. I norsk sammenheng har Statistisk sentralbyrå beregnet at frivillig arbeid i 2017 samlet sett bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder norske kroner.^[2]

Se også

Ikke-statlig organisasjon

Referanser

^ «Høringsnotat til «Forslag til ny forskriftsbestemmelse om adgangen til å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner»» (PDF). Nærings- og fiskeridepartementet. 28. august 2018. Besøkt 25. februar 2023.
^ «Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner». SSB. 17. november 2020. Besøkt 25. februar 2023.

Litteratur

Lars Korvald, red. (1. juni 1988). NOU 1988:17 – Frivillige organisasjoner (norsk). Oslo: Finans- og tolldepartementet. ISBN 82-583-0118-7. ISSN 0333-2306.
Geir Woxholth, red. (22. juni 2006). NOU 2006:15 – Frivillighetsregister (norsk). Oslo: Kultur- og kirkedepartementet. ISBN 82-583-0893-9. ISSN 0333-2306.
Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård, red. (21. august 2012). Deltagelse i frivillige organisasjoner – Forutsetninger og effekter. (norsk). Bergen / Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, på oppdrag fra Kulturdepartementet. ISBN 978-82-7763-391-6. ISSN 1891-2176.
Geir Woxholth, (2020) Foreningsrett – med samvirkeloven. 4. utgave. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-0554-1818.