Jølstravatnet

Frokor
LandNorgeFylkeVestlandKommuneSunnfjord Areal 39,25 km²[1] Reguleringshøyde207,35–206,10 moh. [1] Magasinvolum 50 mill. m³[1] Lengde 30,5 km Bredde 1,8 km Dybde233 m (maks)[2]
88 m (snitt)[2]
Volum3,548 km³ [2] Nedbørfelt 384,12 km²[2] VassdragJølstravassdragetPosisjonUTM-koord.32V 347325 6821381Kart
Jølstravatnet
61°31′37″N 6°19′48″Ø
Jølstravatnet på Commons

Jølstravatnet er en innsjø i Sunnfjord kommune i Vestland fylke, og er en del av Jølstravassdraget. Innsjøen strekker seg fra enden av Kjøsnesfjorden og tettstedet Skei i nord, og har utløp til Jølstra ved tettstedet Vassenden i vest. Lengden på innsjøen er 30,5 kilometer, hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9,3 kilometer. Største dyp er 233 meter[2] og innsjøen er blant Norges 20 dypeste. Det dypeste området er mellom Ålhus og Sanddal. Knapt halvparten av innsjøen er dypere enn 100 meter.[3] Det er den nest største innsjøen på Vestlandet etter Hornindalsvatnet.[4]

Innsjøen har tilsig fra mange elver i fjellene rundt. De største elvene kommer fra dalførene Årdal og Ålhusdalen på nordsiden av vannet og Myklebustdalen på sørsiden. Via Kjøsnesfjorden får vannet tilsig fra det sørvestlige hjørnet av Jostedalsbreen. Vannskillet mot Breimsvassdraget går like ved tettstedet Skei. Ved utløpet i Førdefjorden har Jølstra et nedbørfelt på 714 km2, over halvparten av dette er Jølstravatnets nedbørfelt. Vannet er regulert i vinterhalvåret med reguleringshøyde 1,25 m.[5]

Jølstravatnet med Kjøsnesfjorden har Norges største fiske av innlandsørret. Hvert år fanges det 25.000 kg ørret hovedsakelig med garn, i 1994 ble tatt 20 tonn ørret i innsjøen. Kjøsnesfjordens ørretstamme er genetisk ulik resten av innsjøen. Ørreten i Kjøsnesfjorden gyter i selve innsjøen, mens ørreten i innsjøen for øvrig gyter mest i elvene.[6]

Kraftutbygging

Skilt ved Vassenden med opplysninger om reguleringshøyde

Jølstravatnet er regulert og brukes som magasin til kraftverket ved Stakaldefossen som ble satt i drift i 1954.[7] Reguleringen styres fra 206,1 moh til 207,35 moh, totalt 1,25 meter, noe som gir et magasinvolum på 50 millioner .[1] Det planlegges å utnytte kapasiteten i innsjøen bedre ved en ny utbygging.[8]

Samferdsel og bebyggelse

Europavei E39 følger nordsiden av vannet fra Skei til Vassenden, på denne strekningen ligger grendene Helgheim, Årdal, Ålhus og Svidal. Langs sørsiden går Fv 451 fra Vassenden til Kjøsnes, her finnes Sandal, Myklebustdalen og Dvergsdal. Fylkesvei 451 krysser Kjøsnesfjordens munning på bro/steinfylling (Kjøsnesbrua). Fra Kjøsnes til Skei går riksvei 5.

Frem til omkring 1850 gikk Postvegen Bergen-Trondheim med båt på innsjøen fordi det ikke var sammenhengende vei langs bredden.[9] I 1889 ble det reist turisthotell på Skei og året etter kom det dampbåt på innsjøen. Dampbåten gikk i rute mellom Lunde og Skei med plass til 60 passasjerer. Keiser Wilhelm II var blant de utenlandske turistene som reiste der. Dampbåten ble innstilt i 1914 og var etter dette en periode motorbåt på Kjøsnesfjorden. Fra innerst i Kjøsnesfjorden var det gangveg over Jostedalsbreen til Fjærland[10]

Kunstmaleren Nikolai Astrup bodde sammen med familien på et småbruk på sørsiden av innsjøen.

Verdt å vite

  • Jølstavatnet er et av vannene som er med i konkurransen Sunnfjord aurefiskefest
  • Innsjøen er drikkevannskilde til mange av innbyggerne i Jølster kommune.
Sett fra E16 mot sørsiden i mars.

Galleri

  • E39 og Jølster hotell i Skei, administrasjonssentrum i Jølster kommune, ved Jølstravatnet. Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
    E39 og Jølster hotell i Skei, administrasjonssentrum i Jølster kommune, ved Jølstravatnet.
    Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
  • Kjøsnesfjorden (til venstre) og Jølstrafjorden (til høyre) sett fra Kjøsnes Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
    Kjøsnesfjorden (til venstre) og Jølstrafjorden (til høyre) sett fra Kjøsnes
    Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
  • Minnestøtte (til venstre i bildet) reist 1914 på sørsida av vannet. Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
    Minnestøtte (til venstre i bildet) reist 1914 på sørsida av vannet.
    Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
  • Fv451Fylkesvei 451 over Kjøsnesbrua i sørøstenden av Jølstravatnet skiller vannet fra Kjøsnesfjorden. Skei sees i bakgrunnen, omtrent midt i bildet. Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
    Fv451Fylkesvei 451 over Kjøsnesbrua i sørøstenden av Jølstravatnet skiller vannet fra Kjøsnesfjorden. Skei sees i bakgrunnen, omtrent midt i bildet.
    Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
  • Maleren Nikolai Astrups hjem Astruptunet på sørsida av Jølstravatnet Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015
    Maleren Nikolai Astrups hjem Astruptunet på sørsida av Jølstravatnet
    Foto: Fortegnet panoramabilde våren 2015

Se også

Referanser

  1. ^ a b c d «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. april 2014
  3. ^ NVE: Dybdekart for Jølstravatnet, oppmålt 1970.
  4. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  5. ^ Nøtsund, Øystein (2000). Flaumsonekart: delprosjekt Førde. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 
  6. ^ Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk: fisk og fiske. Trondheim: NINA Norsk institutt for naturforskning. 2000. ISBN 8242611009. 
  7. ^ Sunnfjord energiverk: 80 år jubileumsskrift. [Førde]: Sunnfjord energiverk. 1994. 
  8. ^ Sunnfjord energi Jølstra kraftverk melding [PDF] 19. juni 2009
  9. ^ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914. 
  10. ^ Bruaset, Oddgeir (1996). Jostedalsbreen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146279. 

Eksterne lenker

  • (en) Jølstravatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Dybdekart over Jølstravatn, NVE 1970
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister