John Field
| John Field | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1782[1][2][3][4] Dublin[5] | ||
| Død | 23. jan. 1837[1][2][3][6] (54 år) Moskva[7][4] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist, lærer, lyriker | ||
| Barn | Leon Leonov[8] | ||
| Nasjonalitet | Irland Kongeriket Irland Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Vvedenskoje gravplass | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk, nokturne | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDb | IMDb | ||
John Field på Commons | |||
John Field (i Russland: Джон Филд; født 26. juli 1782 i Dublin i Irland, død 23. januar 1837 i Moskva) var en irsk pianist og komponist.
Field er mest kjent som skaper av formen nokturner for klaver, men det er ikke usannsynlig at utmerkelsen ble gitt i ettertid.[trenger referanse]
Liv og virke
Bakgrunn
Field kom fra en musikalsk familie: bestefaren var organist i Dublin og faren var fiolinist.[trenger referanse] Bestefaren gav Field den første undervisningen, seinere slo familien seg ned i London der Field ble Muzio Clementis yndlingselev.[trenger referanse]
Musiker
Clementi ledsaget Field til Paris og i 1802 på en stor konsertreise gjennom Frankrike, Tyskland og Russland. Field slo seg deretter ned i Moskva. Fra 1831 var han i fire år på reise i England, Frankrike, Tyskland og Italia før han returnerte til Russland, der han bodde til sin død.
I sin samtid ble Field holdt høyt som pianist og komponist og han påvirket kjente komponister som Frédéric Chopin, Johannes Brahms, Robert Schumann og Franz Liszt.[trenger referanse] I Russland fikk han varig betydning ved at han som pianist og lærer utviklet den nasjonale pianoskolen. Ignaz Moscheles, som hørte Field i 1831, fortalte at spillestilen hans var sart og elegant, karakterisert av et vakkert anslag og en fortryllende legato.[trenger referanse]
Som komponist var Field, helt i tråd med sin spillestil, best i de små former.[trenger referanse] Nokturnene hans preges av kjenslevare og drømmelignende stemninger og en kontinuerlig strøm av vakre melodier.[trenger referanse] Chopins nokturner er helt klart formet etter forbilde av Fields.[trenger referanse] I de store musikkformene var Fields derimot ingen mester, og hans sju pianokonserter og pianokvartetter med strykere er stort sett glemt.[trenger referanse]
Blant hans studenter var den prøyssiske pianisten og komponisten Charles Mayer, den fransk-russiske komponisten Alexandre Dubuque og den polske pianisten og komponisten Antoine de Kontski.[trenger referanse]
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Field-Irish-composer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3280, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79594[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q27776859[Hentet fra Wikidata]
Kilder
- Claire Corkery: «The amazing life of forgotten composer John Field – Ireland’s answer to Mozart» Arkivert 11. oktober 2017 hos Wayback Machine., The Irish Post, 19. mai 2016
- «FIELD, JOHN (1782–1837)», 1911 Encyclopædia Britannica, Volume 10
Litteratur
- Patrick Piggott: The life and music of John Field. 1782–1837. Creator of the nocturne, Faber & Faber, London 1973, ISBN 0-571-10145-3.
Eksterne lenker
- (en) John Field (composer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Field på Internet Movie Database
- (en) John Field på Discogs
- (en) John Field på MusicBrainz
- (de) Verk av og om John Field i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av John Field i International Music Score Library Project
