Kapital

Kapital er et økonomisk begrep som kan ha flere betydninger. I økonomisk sammenheng brukes begrepet kapital om noe som investeres i produksjon av varer eller tjenester.

I klassisk økonomi

I klassisk økonomisk betydning, slik det bl.a er overlevert av Adam Smith og David Ricardo, består kapital av følgende elementer:

• Det kan brukes til produksjon av andre varer.
• Det har blitt produsert (i motsetning til landområder, naturressurser etc.).
• Det brukes ikke opp umiddelbart.

Denne oppfatning har også gjort seg gjeldende blant nyliberalistiske tenkere.

Arbeidende kapital

«Arbeidende kapital» er et begrep som i Norge knyttes til diskusjoner om formueskatt.^[1][2] Det skilles da mellom økonomiske midler som «bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser», og andre økonomiske midler.^[3] I følge siviløkonom og politiker Dag Vangsnes er det lite hensiktsmessig å snakke om arbeidende kapital, da all kapital reelt sett er i arbeid.^[4] Samme oppfatning har Espen Sirnes, førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø.^[3]

Marxistisk oppfattelse av kapital

Karl Marx mener kapital er en direkte følge av den private eiendomsrett. Teorien knyttes tett opp mot forståelsen av merverdien. Kapital er ifølge Marx enhver verdi som gir sin eier anledning til å tilegne seg en del av merverdien produsert i den samfunnsmessige produksjon.

Konstant og variabel kapital

Marx skiller mellom to former for kapital. På en side investeres det i maskiner, ressurser og liknende – som i seg selv ikke produserer verdi. Dette kalte Marx "konstant kapital". På en annen side investeres det i arbeidskraft – og arbeidskraften er, ifølge Marx, det verdiskapende element i produksjonen. Denne verdi utvikler seg, denne delen av kapitalen forandrer form og utvikler seg og derfor kalles den for "variabel kapital". Dette har sammenheng med Marx' arbeidsverditeori.

Kilder

• (no) «Kapital» i Store norske leksikon