Tabebuia

Tabebuia

Nomenklatur
Tabebuia Gomes ex DC.
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		leppeblomstordenen
Familie		trompettrefamilien
Økologi
Antall arter:		67
Habitat:		skog og savanne
Utbredelse:		Amerika
Inndelt i

Tabebuia er ei slekt i trompettrefamilien.

Artene er trær eller busker. De er enten eviggrønne eller feller løvet i tørketida. Kjerneveden er lysebrun til rødbrun og lik yteveden. Bladene er av og til enkle, men som regel tre- til sjukoblete. Småbladene er opptil 35 cm lange og 32 cm brede.

Blomsterstanden er tosidig forgrenet uten en godt utviklet sentralstilk; den er oftest en topp med noen få blomster. To arter har gule blomster, og de andre har hvite til rosa blomster, ofte med gult svelg. Begerrøret er læraktig med som regel to til tre tenner. Frukten er en avlang, linjeformet til sylindrisk, glatt eller ribbet kapsel som sprekker opp og slipper ut frøene som har to gjennomsiktige vinger.

Tabebuia er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika og på Antillene. Det er spesielt mange arter på Cuba og Hispaniola. Slekta omfattet tidligere omtrent 100 arter, men molelylærgenetiske studier har vist at slekta i vid betydning er polyfyletisk. Mange arter er derfor flyttet til slektene Handroanthus og Roseodendron, og det er nå 67 arter i slekta.

Flere arter i slekta plantes overalt i tropiske strøk på grunn av den vakre blomstringen. Tabebuia rosea (også kalt T. pentaphylla) er et viktig tømmertre, og virket kalles apamate.

Galleri

Blomst hos Tabebuia aurea
Femkoblet blad og frukt hos Tabebuia aurea
Blomst hos Tabebuia elliptica
Bark hos Tabebuia pallida
Frukt og frø hos Tabebuia stenocalyx

Litteratur

S.O. Grose og R.G. Olmstead (2007). «Evolution of a charismatic Neotropical clade: molecular phylogeny of Tabebuia s. l., Crescentieae, and allied genera (Bignoniaceae)». Systematic Botany. 32 (3): 650–659. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364407782250553.
S.O. Grose og R.G. Olmstead (2007). «Taxonomic revisions in the polyphyletic genus Tabebuia s.l. (Bignoniaceae)» (PDF). Systematic Botany. 32 (3): 660–670. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364407782250652.
A.H. Gentry (1992). «A synopsis of Bignoniaceae ethnobotany and economic botany». Annals of the Missouri Botanical Garden. 79 (1): 53–64. ISSN 2162-4372. JSTOR 2399809. doi:10.2307/2399809.
V.E. Risør (1967). Trehåndboken. Oslo: Cappelen. s. 33–34.